Perspektivmelingen utarbeides av Finansdepartementet og legges frem for Stortinget hvert fjerde år. Meldingen peker på utfordringer i norsk økonomi og tilnærminger innenfor et tidsperspektiv på 40 år.  Flere av problemstillingene som ble lagt frem i perspektivmelingen i februar 2021 er av generell interesse og har vært kjent og debattert i mange tiår. For næringslivsledere i privat sektor peker dog noen områder seg ut som spesielt relevante.

Eldrebølgen

Eldrebølgen er allerede i ferd med å så innover bedriftene. Som følge av at store grupper pensjoneres i løpet av få år vil arbeidskraft og kompetanse forsvinner ut av arbeidsmarked. Samtidig vil omsorgssektoren etterspørre vesentlig mer arbeidskraft. Kampen om talentene vil hardne til.

Samtidig blir eldre en stadig større gruppe. Pensjonistene som andel av befolkningen vil øke fra rundt 10% til 22% ila neste tiår. Dette får betydning for forbruksmønsteret av en rekke varere og tjenester.

Befolkningsframskriving 2020 – 2100 (Befolkning i 1000 personer)

Utenforskap i arbeidslivet

Det er i dag en økende andel av befolkningen som har arbeidsevne men som står utenfor arbeidslivet. Et viktig arbeid for regjeringen i årene fremover er å  tilrettelegge for at flere kommer tilbake i arbeid. I større grad vil trolig bedrifter få muligheten til delfinansiering av arbeidskraft gjennom offentlige ordninger. Dette kan være en attraktiv arena for bedrifter, som både kan være profitabel og kvantifiserbar, i en tid der ESG og arbeid med bærekraftsmålene stadig blir viktigere.

Andelen av befolkningen som mottar trygdeytelser i alderen 20 – 64 år. Tall i % for 2019

Strukturomstilling

Norsk økonomi står overfor en strukturomstilling når impulsene fra en stor og lønnsom oljenæring avtar. Ifølge perspektivmelingen kan den norske olje- og gassproduksjon potensielt falle med 65 % frem mot 2050   –    en sterkere nedgang enn det som vurderes å være nødvending for å nå målene i Parisavtalen. Det anslås at 5.000 arbeidsplasser innen olje- og gass kan forsvinne årlig de neste 10 årene.

Produksjon og anslått fremtidig produksjon av petroleum på norsk sokkel. Mill. Sm3 o.e

Regjeringen legger opp til en stor satsning på å bygge opp nye næringer slik at bortfalle fra olje og gass eksporten, som i dag utgjør ca. 2/3 av vår utenriksøkonomi kan erstattes, og for å diversifisere norsk næringsliv. Et mulig resultat av nedgangen i olje og gass industrien er avtagende lønnspress og store endringer i skjermet sektor når etterspørselen fra oljeaktiviteten avtar. Mange bransjer vil bli direkte eller indirekte berørt.

Klima og miljø

Norge har forpliktete seg til Parisavtalen. Det kommer til å bli dyrt å forurense og konsekvensene for forurensende bedrifter vil bli mer omfattende. Stadig vil flere sektorer som i dag er fritatt fra Co2 kvoteplikt og avgifter legges innunder dette regimet. Det grunnleggende prinsippet Regjeringen legger opp til er at forurenser skal betale, og de vil gjøre dette gjennom kraftige økninger for klima og miljø avgifter. Mange bedrifter som i dag har en liten avgiftsbyrde knyttet til klima og miljø vil raskt kunne oppleve at dette endrer seg.

Alternativer til å løse statens inndekningsbehov

Det anslås at staten vil få et inndekningsbehov frem mot 2060 på opp mot 5 % av BNP per år for å finansiere diverse pensjons og velferdsordninger. I snitt vil dette tilsvare ca. 5 mrd NOK per år. Inndekningsbehovet vil øke frem mot 2060.

Inndekningsbehovet. Andel av fastlands – BNP i %

Dagens regjering ønsker å møte dette inndekningsbehovet ved å få uføre med arbeidsevne tilbake i arbeid, flytte arbeidskraft fra lavproduktive sektorer til mer høyproduktives sektorer, investere i infrastruktur og effektivisere offentlig sektor og pengebruk.

Det finnes 3 alternativer til denne strategien.

1. Det offentlige tjenestetilbudet kan reduseres med en omfordeling innenfor eksisterende rammer.
2. Skattetrykket økes. Blant dagens opposisjon er det partier som har økte skatter på agendaen, det er således en politisk risiko for økte skatter.
3. Innføring av ordninger med brukerbetaling.

Artikkelen er skrevet av Peter Jan Svarstad, Results Analyst i Bene Agere.