I juni 2022 gjennomførte TPXimpact lederforum på Mo Gård. Et av teamene var utslippsmål og status i det norske næringslivet.

---

I 2019 gjorde vi en survey med 47 toppledere om status bærekraft. Temaet var på et vippepunkt, drevet hovedsakelig av press eller forventet press fra interessenter.

«nei, vi vil ikke finansiere deg», forsikre deg», kjøpe av deg», arbeide hos deg», sitte i styret ditt», levere til deg»

Innspill fra 47 ledere, bærekraft surveyen i 2019

Surveyen ga grunnlag for en metodikk for en bærekrafts DD som vi har brukt med kunder. Høsten 2019 var temaet virkelig viktig. Så kom pandemien. Hva er status nå, og da spesielt på klimaområdet?

Store foretak er i gang og eksemplene er mange

Hydro piloterer mer energieffektiv aluminiumsproduksjon på Karmøy.

Rockwool har elektrifisert sin steinullproduksjon. Langskip-prosjektet skal fange CO2 fra sementproduksjon. Borregaard arbeider med biodrivstoff. Det bygges batterifabrikker i nord og i sør. Det utvikles utslippsfrie hurtigbåter. Aker gjør massive satsninger på hydrogen, CO2 fangst og vindkraft og bygger kapitalforvaltningsmiljø for grønne investeringer.

Virkemiddelapparatet støtter omstilling og forskning. EU er en viktig pådriver, taksonomien er på vei inn, store foretak er pålagt å rapportere på klimarelaterte miljømål allerede fra i år.

Hva med de mindre foretakene

9 av 10 foretak er små eller mellomstore. Det er i hovedsak de store som nyter godt av støtteordningene. De små og mellomstore foretakene strever med å konkretisere hva det betyr for dem, og mange handler som om det ikke berører dem.

På shipping-området setter EU høye mål, uten at teknologien er på plass. Uten EU hadde arbeidet i Norge vært preget av hodeløse høns. Lederne tviler på om vi vil nå klimamålene, men det snakkes som om vi vil nå dem. Regulering er nødvendig og forskning må støttes. EU taksonomien kommer til å treffe SMB-ene også, de må forstå det.

Offentlige innkjøp benyttes ikke strategisk for å dulte på utviklingen. Når Statsbygg bygger for Statsforvalteren i Bodø velges det etter kost, og ikke etter klima. CO2 fangst av 17% av Oslos utslipp på Klemetsrud prioriteres ikke.

EU setter tøffe krav, men hver aktør har ikke råd til å ta grep alene. Bankene lager egne rammeverk, her kunne det vært standardisert. Bankene observerer mye grønnvasking. Sterk fokus på ESG har strammet inn kapitaltilgang til brune næringer. Mye av virkemidlene går på å lage helt grønne teknologier, mens store klimamål kan nåes gjennom tiltak som reduserer omfanget av klimaproblemet uten å redusere det helt. Finansiering av denne transisjonen står ikke på agendaen hos myndigheter og banker.

Store fond som har gått inn i bærekraftig omstilling står ved valgene sine, selv om oljeprisen har gått i taket. Helt nye Breeam sertifiserte bygg er bra, men 90% av bygningsmassen er eksisterende bygg. Mye å hente også der. Men det er svært krevende å få godkjent mer miljøriktige teknologier i byggenæringen.

Unge medarbeidere aksepterer ikke at foretakene ikke tar tak. Styrene vil etter hvert få vesentlig mer fokus på sitt klima- og mlijøansvar. Teknologisk utvikling kan støtte rapportering, se på Celsia eller Energi.AI som muliggjør rapportering for foretak basert på maskinlæring. Det som blir målt blir gjort.